FANDOM


Den sosialistiske republikken Stianland
Stianlands flagg Stianlands riksvaapen
Flagg Riksvåpen
Motto: Effektivitet, trygghet, rettferdighet
Hovedstad: Stianby
Største byer: Stianby, Stisk og Stiangrad
Offisielle språk: Norsk
Andre språk: Russisk
Demonym, etnonym: Stianlandsk, stianlendinger
Styre:
 - President:
Republikk
Stian Hansen (Rf)
Innbyggere: 124 487 349 (januar 2009)1
Valuta: Sti (STI)
BNP: 490 111 725 181 sti (juli 2008)
Nasjonaldag: 10. januar
Nasjonale symboler
 - Dyr
- Sport

Gaupe
Fotball
NationStates-profil
1Roleplay-tall.

Den sosialistiske republikken Stianland er det nest største landet i Nova Norway etter Gunfreak. Det ble grunnlagt av landets president Stian Hansen 10. januar 2001, noe som markerte slutten på Vierrakrigen. Landet består hovedsaklig av det tidligere kongedømmet Vierra.

Historie Rediger

Stianlands historie begynner med Vierras endelikt, en organisasjon grunnlagt av Stian Hansen og hans tilhengere i slutten av 1999, som hadde som mål å kuppe Vierras regjering. På denne tiden var folkets misnøye med kong Tyronus' urettferdige og aristokratiske styre svært stor, noe som fikk medlemstallet i organsiasjonen til å vokse raskt. Gruppen var hemmelig helt til Vierras nasjonaldag 16. juni 2000, da Vierrarevolusjonen fant sted. Flere bombefly ble kapret og brukt til å bombe slottet i hovedstaden, som deretter ble stormet. Alle medlemmene av regjeringen og kongefamilien ble deretter henrettet, direktesendt på landets eneste TV-kanal.

Vierras endelikt etablerte raskt en interimregjering, med Stian Hansen som leder. Men dette var ikke slutten på urolighetene, ettersom at Hansen mente at nabolandene både indirekte og direkte hadde støttet det undertrykkende regimet i Vierra. Kort tid etter kuppet startet Vierrakrigen, da den nye regjeringen gikk til angrep på flere av nabolandene, som på grunn av manglende forsvar raskt falt og ble annektert. Erobringene fortsatte til landets areal var mer enn doblet, og 10. januar 2001 endte Vierrakrigen offisielt da Vierra ble erklært oppløst og landets navn ble endret til Stianland, samtidig som Stian Hansen ble president.

En kommunistisk politikk basert på den i Sovjetunionen ble raskt innført, med bred støtte i folket. Den første tiden ble preget av sterk optimisme, takket være økende rettferdighet og den sterke sysselsettingen som krevdes etter krigens ødeleggelser. Et tilnærmet diktatorisk styre ble innført og opprettelsen av partier og valg ble utsatt på ubestemt tid, noe som ble begrunnet med at gjenoppbygningen krevde en handlekraftig regjering. Medlemmene i Vierras endelikt flyttet raskt inn i det nybygde parlamentet, som ble erklært som Landstinget, og presidenten bosatte seg i det tidligere slottet, som nå var presidentpalasset.

Men ett år etter slutten på krigen, da landet i stor grad var restaurert, var det enda ikke blitt lovet noe valg, og styresettet ble stadig mer undertrykkende. Økende misnøye med dette, i tillegg til at områdene som ble annektert under Vierrakrigen ønsket uavhengighet, førte til at det nå svært sterke militærpolitiet ble satt inn i problemområder, og politiske partier ble erklært ulovlig. Svært mange protestanter og opposisjonelle ble henrettet, og den allerede tilstedeværende persondyrkelsen av president Hansen ble forsterket. Slik forsatte det de kommende årene, der styret ironisk nok ble mer og mer likt kong Tyronus' regime i Vierra.

Men da Stianlands økonomi stagnerte i 2007, på grunn av ekstrem korrupsjon og den stadig mer ineffektive kommunistiske politikken, innså regimet at noe måtte gjøres for å bedre landets situasjon. I løpet av september 2007 ble regjeringens ideologi endret fra kommunisme til sosialisme, i tillegg til at politiske partier ble tillatt, planøkonomien ble erstattet av en delvis fri markedsøkonomi, skattene ble senket og byråkratiet reformert. I tillegg ble den autonome provinsen Stiko opprettet for å ha et område til å teste ut politiske og økonomiske endringer, før de eventuelt ble utført i Stianland. Oppmykningene førte til en viss bedring av landets tilstand, men Stianlands økonomi er fortsatt en av de svakeste i Nova Norway.

Det første partiet, Rettferdighet (Rf), ble stiftet 1. september, og besto av medlemmene av Landstinget og regjeringen, i tillegg til medlemmene i Vierras endelikt og personer lojale til regimet. Lovene for partiopprettelse er riktignok svært strenge, med 1 000 000 påkrevde underskrifter, men villige har klart å opprette tre partier i tillegg til Rf: Kommunistpartiet (Kp), Frihet (F) og Patriotene (P). Det første landstingsvalget og presidentvalget i Stianlands historie ble avholdt 7. september 2008.

Opposisjonspartiene dannet en allianse, og valgte Maxim Kasparov (P) som presidentkanditat. Men da han kort tid før valget ble drept i et angivelig terrorangrep, ønsket opposisjonen å utsette valget, med sterk støtte fra Skatval og Transnistriana. President Stian Hansen nektet, og opposisjonen valgte etter flere dagers usikkerhet å velge Frihets leder Magnus Storfjord til ny kandidat. Hendelsen førte til et stup i opposisjonens forholdsvis store oppslutning, og Hansen ble gjenvalgt med 84,7 % av stemmene, til internasjonal fordømmelse.

I tiden etter valget har landet opplevd en økende oppmykning, der rettsystemet har endret fokus fra avstraffing til rehabilitering, alkohol er blitt tillatt, midlene til politiet og militæret er redusert, og persondyrkingen av Stian Hansen er tonet ned.

Politikk Rediger

Stianland er en republikk der presidenten er statsoverhodet og regjeringssjefen. Landstinget er den lovgivende forsamlingen og har 500 seter, som alle innehas av regjeringspartiet Rettferdighet. Sperregrensen er på fire prosent.

Fra og med 2008 holdes det landstings- og presidentvalg den første søndagen i september hvert fjerde år, hvor man henholdsvis stemmer på et parti og en presidentkandidat fra ett av partiene. Dette skjedde for første gang i landets historie 7. september 2008.

Geografi Rediger

Kart over Stianland

Et kart over Stianland med de 20 viktigste byene

Community content is available under CC-BY-SA unless otherwise noted.